Søndag og tid for litt ettertanke.

Standard
Stol på deg selv

Stol på deg selv

Denne uken fikk jeg det noen vil kalle en dårlig nyhet.

Som noen vet har jeg vært syk en stund, men siden jeg ikke liker å fokusere, prate eller utdybe det, er det ytterst få som vet hele sannheten. Jeg ser på meg selv som en løsningsorientert person, jeg elsker å planlegge, og å se fremover.

Veien blir til mens du går.

Som mange vet, har de siste årene, spesielt 2013, gjort dette veldig vanskelig, altså det å finne løsninger. Som jeg har skrevet om tidligere, har vi hatt en del utfordringer i de siste årene, så det skal jeg ikke skrive mer om nå. Alle har små og store utfordringer, det er jo en av del av livet, og kanskje det som gjør livet interessant? Grunnen til at disse utfordringene ikke har blitt tatt på strak arm, slik jeg er vant til, er fordi jeg har vært/er syk. Det har vært en lang prosess, mye uvisshet, og formen har vært så dårlig at jeg på de verste dagene ikke har forlatt huset, og måtte krabbet opp trappa for å få i meg litt mat. Det skal ikke stå på viljestyrken, for den har jeg mer enn nok av, og selv nå som jeg er syk, ser jeg på meg selv som en sterk person. Dette er noe jeg i ettertid ser kan ha gjort ting vanskligere for meg, da jeg presser meg selv mer enn jeg har tåler. Det er også en styrke, for jeg har ikke gitt opp med å få svar!

For en tid tilbake fikk jeg diagnosen mild/moderat ME. Dette er noe jeg ikke har noe behov for å skrive noe særlig mer om, da det er mange som har sin oppfatning om sykdommen, og at jeg ikke vil at denne diagnosen skal definere hvem jeg er.  Det er som kjent hvile som er hovedløsningen på denne diagnosen, og det er noe jeg alltid vil ha i bakhodet. Men altså, tilbake til denne uken. Tiltross for diagnosen jeg har fått, har jeg følt at det har vært noe annet som har skurret også. Etter anbefaling tok jeg kontakt med Balder Klinikken. Jeg ble grundig undersøkt og denne uken fikk jeg svar. Legen kunne fortelle meg at jeg har en medfødt immunsvik og reumatisme. To tøffe diagnoser som kom som et slag i magen, men samtidig var dette noe veldig konkret, og noe jeg lettere kunne forholde meg til. Jeg har alltid, spesielt i voksen alder, vært interessert i kosthold og ernæring. Jeg har derfor alltid synes det har vært rart at jeg har alle disse vitamin- og mineralmanglene, men nå forstår jeg hvorfor. Jeg har tenkt tanken «jeg gjør jo alt rett, hvorfor føler jeg meg da så dårlig?». Har alltid følt at jeg lett blir syk og smittet, nå forstår jeg hvorfor. Jeg har vært villig til å ta i mot råd, prøve nye ting, men ingenting har hjulpet. Nå vet jeg hvorfor. Jeg vet selvsagt ikke alt ennå, venter fortsatt på prøver, og enda flere skal tas, men jeg begynner å se muligheter for hvordan jeg kan leve for at jeg skal ha en bedre hverdag. Angående reumatisme, så er det selvsagt mange råd og aktiviteter som hjelper, og her er det mye konkret jeg kan gjøre for å holde det i sjakk. For eksempel har jeg vært veldig bestemt på å trene, selv om jeg energimessig da blir dårligere neste dag, får smerter etc. I det store å hele har jeg følt at trening er bra for å få i gang blodsirkulasjonen og en viktig del av prosessen med å bli bedre. Nå vet jeg at det stemmer.

Så hvorfor skriver jeg alt dette? Jeg liker jo fortsatt ikke oppmerksomhet rundt temaet, men det er kanskje flere som er i samme situasjon, som jeg kan hjelpe? Det er kanskje flere som ikke føler de får tilstrekkelig med hjelp, har en magefølese for at noe ikke stemmer, trenger råd og tips? Hovedgrunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg syns det er helt hårreisende at man ikke får bedre hjelp hos fastlegen. At man fort bare får stempelet syk, uten å ha sjekket grundig nok. Jeg  har brukt mye tid på legekontor, sykehus, og nå også private klinikker. Dette har ikke alle ressuser til, og det er det jeg synes er helt håpløst i et land som Norge. Jeg mente selv at det var noe mer konkret galt med meg, jeg følte rett og slett at ting ikke stemte. Jeg ville finne ut av dette, for at jeg kunne finne ut om det var noe mer konkret jeg selv kunne gjøre. Noen ganger har jeg følt at NAV, leger og samfunnet generelt, har ønsket at jeg bare skal ligge i senga og være syk, at det er enklest for alle. Jeg har også følt på at man ikke blir trodd når det ikke er synlig nok, og ingenting er vondere enn det. Derfor er det faktisk nå godt å ha noe mer konkret å forholde seg til, og vite at det viktig å stole på magefølesen sin.
Stå på for din helse – den er viktigst for deg!

Stol på din indre stemme, så vil stegene bli lettere å ta!

Ta vare på de gode stundene

Ta vare på de gode stundene

Ha fortsatt fin søndag,

Jannicke

20 kommentarer om “Søndag og tid for litt ettertanke.

  1. Hei Jannicke!
    Det er leit å lese historien din og jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.Vi er nok ganske like i måten å takle våre problemer på.Og merkelig nok har vi samme problemer,bortsett fra de siste nyhetene dine.Utad så ser du så frisk ut og livsglad ut og ante ikke om alle dine problemer.Akkurat det samme de sier om meg,som irriterer meg men ser nå at de mener godt.For det er ment som et komliment at du er sterk og flink.Trodde du hadde på mirakuløst vis funnet noen løsninger som fungerte for deg.Tror absolutt vi må møtes en dag vi orker og prate om gamle dager og hverdagen vår.For vi har masse felles.Ta godt vare på deg selv!God klem fra Cathrine/cath_olsen

    Liker

    • Tusen takk Cathrine! Jeg har funnet noen løsninger som funker for meg, men det er hele tiden en prosess, og jeg er veldig glad jeg er noen steg nærmere nå. Jeg ser på meg selv som livsglad, det har derfor vært ekstra vanskelig å slå seg til ro og godta at man er syk, jeg vil bare komme meg ut av det. Så trist å høre at du er så syk, håper du får all hjelpem du måtte trenge!!
      Jeg møter deg gjerne en dag, bare å gi lyd;)
      God søndagskveld!

      Liker

  2. Det er søsteren sin det, blogging på denne måten kler deg virkelig og gleder meg til innleggene dine fremover – både for oss som leser sin del, og ikke minst; for din egen del! Jeg vet du kommer til å klare og komme deg på beina på en god måte etter dette, sterkere og tøffere og mer erfaren enn før – og kanskje 2014 er året hvor det virkelig ordner seg? Glad i deg, og heier høyt fra sidelinjen ❤

    Liker

    • Tusen takk Astrid!:) Godt med heiarop og gode ord. Har stor tro på 2014, og generelt på tiden fremover. Glad i deg også ❤

      Liker

  3. Dette var veldig ærlig og flott!! Desverre kjenner jeg ett par som er i din situasjon og det ER noe galt med hele systemet som ikke prioriterer å finne ut av helsen til mennesker med så mye positivt i seg og som så gjerne vil sånn som du!!
    Masse Lykke til med dine utfordringer!! Håper du ffinner gode verktøy som hjelper deg og som gjør at du kommer deg gjennom hverdagene uten at alt er ett slit!!
    Camilla Ødegård

    Liker

    • Tusen tusen takk Camilla!! Så gode og varmende ord gjør godt. Det er akkurat som du skriver, jeg vil jo så gjerne!! Det er synd at man da bare finner ekstra motstand. Men jeg gir meg heldigvis ikke så lett, og hvertfall ikke når jeg får så mye støttende ord. Tusen takk, og god kveld til deg og dine!

      Liker

  4. Jeg vil gi deg en god og lang klem. Vit at jeg støtter deg og hjelper gjerne til med et øre å klage til, (hvis du trenger det. Jeg dømmer deg ikke). Jeg setter stor pris på deg som venn og treningskompis. Det er veldig koselig at vi har «funnet tilbake til hverandre» :-). Kan jeg hjelpe med noe som helst annet, så bare si i fra. Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Klem.

    Liker

    • Tusen tusen takk fine Monika!! Det hjelper mye med en så fin og varm kommentar:) Jeg er og veldig glad for at vi har funnet tilbake til hverandre, og jeg setter stor pris på deg! Ses i morgen. Stor Klem

      Liker

  5. Uff Jannicke, det var trist å høre. Håper du får som sagt et bedre 2014. Tenker på deg og sender deg positive tanker og energi. Klem Tezza.

    Liker

  6. Sterk lesing som jeg kjenner meg berørt av Jannicke! Jeg oppfatter deg som en sterk og modig dame som deler dette med omgivelsene. Heier på deg fra sidelinja! (og i salen på Ehuset)Alt godt, Maria ❤

    Liker

    • Tusen takk fine Maria 💗 Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg bruker så lang tid på å komme i form.., he he, for jeg vil så gjerne! Men nå som jeg vet mer, vil det kanskje gå fortere og kanskje bli enklere. Tusen takk for heiarop!! Den positive utstrålingen du har gir, gir meg allerede mye, du inspirerer. Stor Klem

      Liker

  7. Hei 🙂
    Jeg snublet inn hit i dag via Astrid og vil gjerne legge igjen en liten støttehilsen 🙂

    Jeg er også en kronisk syk som ikke er videre fornyd med det private helsevesenet, og som ikke er videre glad i å prate om at jeg er sjuk. For min egen del så blogger jeg veldig lite om at jeg er syk, primært fordi jeg ikke synes det er interessant å prate om min egen sykdom, men også fordi jeg ikke ønsker å gå ut med diagnose da det er av den typen alle skal mene så mye om. Og, jeg har snakket med mange andre sjuke som også bare vil være «vanlige» mennesker når de kan, og som ikke ønsker at helsa skal definere hvem de er som personer.

    Jeg synes dog det er god å av og til fortelle litt om noen av konsekvensene sykdommen har, og noen ting jeg gjør for å skape et godt liv på tross av sykdom, men det er så vanskelig å gi plass til det jeg ønsker å dele, uten at historien får store hull rundt det jeg ikke ønsker å dele.

    Alltid når jeg forteller om sykdom så får jeg overveldende mange positive kommentarer, fra egne lesere og fra lesere som har kommet fordi venner har anbefalt innlegget. Det å lese at andre har utfordringer (enten man deler de eller de eller ei) kan ha en stor betydning for folk. De ser at andre er som en selv, og de lærer at andre kan ha andre utfordringer. Det gjorde feks meg godt å lese dette nå på morgenen, og gav meg litt mer giv til å starte dagen, til å krype ut av sengen.
    – så takk til deg for at du deler!

    Flott at du har fått en korrekt diagnose! Det er så håpløst når legene bare klasker en merkelapp på en og så sier seg fornøyd, og så er merkelappen feil. Alle skjønner jo at en ikke kan bli bedre når behandlingen er feil/ikke eksisterende. Håper du tilbys behandling som kan gjøre deg bedre, lykke til videre 🙂

    Og du, jeg har ikke helt tall på hvor mange som får ME diagnosen feil. Det er jo et kjempeproblem, både for pasienter som får feil diagnose, og for de som har den rett ettersom det jo ødelegger for helbred for de som har feil diagnose, og ødelegger for forskningen for sykdommen. Om du har overskudd så kan du vurdere å sende et enkelt brev til fastlege og andre som har vært del i å sette feil diagnose på deg og fortelle de at diagnosen var feil og hva som var rett.

    Liker

    • Hei og tusen takk for støttehilsen!!:)

      Jeg liker jo heller ikke å prate om egen sykdom av samme grunner som deg. Jeg tenker at det ikke er interesant for omverden, og jeg vil ikke bli sett som diagnosen/e min! Men nå fløyt begeret over, og det ble litt som terapi for meg, og jeg synes faktisk det var godt at folk fikk vite hva jeg går igjennom, før de synset om meg. Det var og godt å sette fokus på mangler i helsevesenet. Om jeg kan inspirere en som ikke har energien som trengs til å stå på videre, er det mere enn nok for meg:)

      Det er jo ikke slik at jeg ikke har den første diagnosen lenger. Jeg er bare ikke så opptatt av den om du skjønner, fordi jeg merket at noe ikke stemte, det var noe mer/noe annet. Det er dessverre fortsatt mange spørsmål, og flere undersøkelser, men magefølelsen min stemte, og jeg har noe mere konkret å ta tak i nå!:)
      Men jeg er helt enig at folk ofte får feil diagnoser uten å ha bli undersøkt grundig nok, og det er helt forferdelig!

      Masse lykke til videre til deg og, og takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt.

      Liker

    • Så hyggelig kommentar!! Ingenting er hyggligere enn at jeg kan inspirere noen. Nå har jeg vært inne på bloggen din, og må si – i lige måde!
      Klem fra en ny følger 😉

      Liker

  8. Hei, snakket så vidt med deg for et par år siden (via Astrid) da du hadde fått første diagnose, og jeg hadde diagnose fibromyalgi fra noen år siden som jeg heller aldri har klart å akseptere 100% eller snakket noe særlig om. Nå har jeg endelig en fastlege som tar seg tid til å sjekke ut litt, og som haller mot Sjøgrens (som også er revmautisk). Venter på resultat av siste blodprøvene så vet ikke endelig ennå, en har mye revmatisme i familien i ulike varianter.

    Jeg har likt å late som om det ikke er noe som feiler meg, at jeg bare er litt sånn og sånn, og har lett for bla bla. Og det funker jo når jeg bare har meg selv å tenke på og kan krasje på sofaen for meg selv så ingen merker noe. Men nå som vi tenker på å bli en familie etterhvert så blir det noe annet, og jeg har hatt mer behov for å få klarhet. Vil ikke være en mor som kommer hjem og ikke fungerer etter jobb, men vil heller ikke være en person som ikke jobber eller har ansvar utenfor hjemmet (nightmare). Det er frustrerende å ville så mye og prøve så hard, og oppleve at kroppen bare ikke takler det hodet føler det er ment for.

    Liker

    • Hei, så brat du har en bra fastlege nå! Ingenting er bedre enn det. Godt å bli tatt på alvor, særlig når man så virkelig ikke vil være i den situasjonen man er i.., ingen vil vel være syk? Alle gjør vel alt de kan for å bli frisk. Det er det fastleger og NAV burde skjønne. For min del skurret det i hvertfall litt for NAV at jeg tenkte så mye på å blir frisk.
      Håper jo virkelig ikke at du har reumatisme/Sjøgrens, men håper i hvertfall du får noen svar du kan leve med, og noe konkrete tiltak som kan gjøre din hverdag bedre/lettere. Lykke til!!

      Liker

  9. Kjære Jannicke! DU E TØFF! Viste ikke at du hadde en blogg engang. Har jo som du vet vært ‘i bransjen’ hele mitt voksne liv og skjønner godt det du sier. Etter at jeg klarte å å skille ‘på tross av’ og ‘på grunn av’, har skuffelser, profesjonelle og personlige nederlag en annen smak. Samt at små seirer smaker så mye bedre med den første vinklingen. Lykke til og god bedring! Klem ♥

    Liker

    • Tusen takk Siv ❣ Det er veldig sant, og et godt poeng. Det skal jeg ta med meg videre, tusen takk!
      Kjenner at jeg har så lyst til å ha mere kontakt med deg, synd jeg ikke fikk sett deg sist du var her. Kanskje det ikke blir lenge til neste gang?
      Håper alt er bra med deg og dine. En stor klem sendes din vei ❣

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s